Grunnleggende konsepter for skadedyrkontroll ved bruk av biopesticider
Biopesticider er en klasse av plantevernmidler som bruker levende organismer eller deres metabolitter for å drepe eller undertrykke landbruksskadedyr; de skiller seg fra de konvensjonelle kjemiske plantevernmidlene man ofte møter. På politisk nivå oppmuntres biopesticider aktivt; landet mitts landbruks- og landbruksdepartement har implementert en "grønn kanal"-policy for deres registrering, og biopesticider har stått for over 75 % av alle nye plantevernmidler som er godkjent de siste fem årene.
Biopesticider er preget av høy spesifisitet, miljøvennlighet og en lav tendens til å indusere skadedyrresistens. Deres høye spesifisitet betyr at de vanligvis retter seg mot spesifikke avlingssykdommer eller skadedyr for undertrykkelse eller kontroll, mens de praktisk talt ikke har noen innvirkning på ikke-målorganismer som mennesker og husdyr. De er miljøvennlige fordi de har en tendens til å metaboliseres eller brytes ned naturlig under bruk, og minimerer risikoen for sprøytemiddelrester og bioakkumulering. Videre er det mindre sannsynlig at de utløser resistens fordi deres komplekse virkemåter gjør det vanskelig for skadedyr å raskt utvikle immunitet.
Når det gjelder registrering og regulering, drar biopesticider fordel av unntak eller reduksjoner i visse miljømessige og toksikologiske datakrav sammenlignet med kjemiske plantevernmidler; de innebærer også kortere effekttestingsperioder og lavere registreringskostnader.
Biopesticider inkluderer først og fremst mikrobielle plantevernmidler, botaniske plantevernmidler og insektferomoner. Mikrobielle plantevernmidler bruker levende mikroorganismer-som bakterier, sopp og virus-som aktive stoffer; eksempler inkluderer Bacillus thuringiensis (en bakterie) og Metarhizium (en sopp).






